Organiske løsemidler u/halogen

Karbonforbindelser som kan løse opp stoffer som oljer, fett, voks, harpiks, gummi, asfalt, cellulose og plast. Løsemidlene brukes i industri og håndverk som bløtgjørings-, rense- og ekstraksjonsmidler. De fleste er flyktige ved brukstemperatur og fører til høye konsentrasjoner i luften ved dårlig utluftning.

Løsemidler foreligger ofte i blandinger under forskjellige handelsnavn som lynol (cellulosetynner), white spirit (mineralterpentin), men også som tekniske relativt rene produkter som toluen og xylen. Aceton og etylacetat er andre organiske løsemidler med forskjellig flyktighet ved romtemperatur. Kloroform og trikloreten er løsemidler som har vært brukt medisinsk til narkose, men som har alvorlige bivirkninger med bl.a. stor risiko for leverskade.

SAP: 70420011-70420015

Organiske løsemidler u/halogen

Skal inneholde:

•   Organiske løsemidler u/halogen
•   Rene løsemidler som BTEX-produkter (Benzen, toluen, etylen og xylen)
•   Løsemidler i blandinger; Whitesprit, lynol o.l.

Skal ikke inneholde:

• Organiske løsemidler m/halogen
• Medisinske løsemidler; Kloroform, trikloreten

Innsamling:

UN-godkjent emballasje iht ADR-regelverket. Skal deklareres av kunde elektronisk på www.avfallsdeklarering.no. Avfallet kan kun sendes til anlegg som har tillatelse til mottak av farlig avfall.

Behandling:

Forbehandles og destrueres ved høy temperaturforbrenning i anlegg som har tillatelse til å behandle slikt farlig avfall.

Gjenvinning:

Organiske løsemidler energigjenvinnes, destrueres eller materialgjenvinnes.

Avvik:

Dersom avfallet er ufullstendig sortert, blir hele avfallstypen håndtert og fakturert som farlig avfall. Alternativt påløper gebyr for ekstra sortering.

Henvisninger til regelverk:

Avfallsforskriften kap. 11.

Særlige risikoforhold:

Man kan først og fremst få i seg organiske løsemidler ved innånding, men også ved drikke eller gjennom huden (perkutant). Atskillige organiske løsemidler kan føre til akutte forgiftninger, og langvarig, feil bruk kan føre til kroniske helseplager (eks løsemiddelskade).

Enkelte organiske løsemidler (diklormetan, tetrakloretylen) mistenkes for å øke kreftrisikoen, mens benzen og vinylklorid er vist å være kreftfremkallende for henholdsvis blodet (leukemi) og lever.